Selvangivelsen: Særfradrag - inntektsåret 2023

Særfradrag - inntektsåret 2023. Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres for noen. Som overgangregel innvilges fortsatt fradrag for personer som fikk dekket utgiftene i 2010 og 2011.

Av: Juridisk konsulent Terje Selvig

Hvis du er tilstått særfradrag for store sykdomsutgifter i 2010 og 2011 og etterfølgende år gjelder de samme reglene for merutgifter som i fjor. Det er kun disse skatteytere som fortsatt kan kreve særfradrag for store sykdomsutgifter. Dersom du kan sannsynliggjøre at du har hatt sykdomsutgifter på minst 9180 kroner, kan du trekke det fra inntekten din. Du kan trekke fra hele beløpet, ikke bare det som overstiger 9180 kroner, men du vil bare bli godskrevet for 67 prosent av beløpet. Det betyr ikke at du får igjen 9180 kroner på skatten, men at inntekten din blir redusert med 67 prosent av beløpet du fører opp som merutgift.

Du fører opp alle merutgiftene på årets skattemelding så vil prosentandelen trekkes fra i Skatteetatens systemer automatisk. De totale merutgiftene, herunder eventuelle merutgifter til fordyret kosthold/diett, føres opp i post 3.5.4 i skattemeldingen. Siden du allerede har benyttet ordningen, trenger du ikke sende inn ny legeerklæring, men viser til den du har sendt inn tidligere. Du må også på forespørsel kunne sannsynliggjøre/dokumentere utgiftene.

Hvis du får grunnstønad for å dekke merutgiftene til diett, må du trekke dette fra når du regner ut om kostnadene har vært store nok til at du kan kreve fradrag. I praksis kan det derfor være vanskelig å dokumentere store nok utgifter til å få særfradrag dersom du mottar grunnstønad.

Den gitte overgangregelen stenger for nye brukere. FH Norge finner dette meget urimelig og en forskjellsbehandling i forhold de personer med FH som fortsatt får fradraget etter overgangsordningen.

Grunnstønad for merutgifter til kosthold/fordyret kosthold ved diett.

Personer med FH kan få grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, men hver enkelt tilfelle vil bli vurdert individuelt med hensyn til om dietten er så kostbar at vilkårene for grunnstønad er oppfylt. Ved krav om grunnstønad første gang må det foreligge erklæring fra relevant spesialist som bekrefter diagnosen og opplyser om bruk og virkning av kolesterolreduserende medikamenter. Det må av erklæringen fremgå at det er viktig at en streng diett følges på grunn av tilstandens alvorlighetsgrad. Det vises i den forbindelse til retningslinjene i Rundskriv § 6-3 Grunnstønad. Det er de merutgifter til diett som søkeren ikke ville hatt som frisk, som kan dekkes ved grunnstønad.

Når du skal søke om grunnstønad, skal du bruke skjema «Krav om grunnstønad NAV 06.03.04» som ligger ute på nettet. Husk at merutgiftene til kosthold må dokumenteres ved kvitteringer for matinnkjøp for en periode på minimum tre måneder sammenhengende. Det er et vilkår for rett til grunnstønad at ekstrautgiftene på grunn av fordyret kosthold ved diett, minst svarer til laveste grunnstønadssats. (Sats 1 utgjør f.t. Kr 752 pr. mnd og sats 2 kr 1146 pr. mnd.) Stønad etter høyere sats kan gis dersom ekstrautgiftene svarer til den forhøyede satsen. Når merutgiftene beregnes tas utgangspunkt i SIFO's Referansebudsjett for forbruksutgifter 2023.

Utgifter pr. mnd. Kvinner mellom 18-30 år kr 3840, 31-60 år kr 3620 og 61-74 år kr 3330.

Menn mellom 18-30 år kr 4540, 31-60 år kr 4270 og 61-74 år kr 3760

For å nå opp i sats 1 må det for kvinner mellom 18-30 år dokumenteres at de samlede utgifter til mat/drikke pr mnd. utgjør minst kr 4392. Tilsvarende for menn i samme aldersgrupper kr 5292.

I saker hvor flere familiemedlemmer har ekstrautgifter på grunn av FH er det praksis for at familien kan ses som en søkerenhet og tilstås grunnstønad etter de samlede utgifter.

Merk! Det kan virke som om NAV har skjerpet sin praksis m.h.t å innvilge grunnstønad ved FH. Dette til tross for at retningslinjene i NAVs rundskriv for vurdering av av spørsmålet om rett til grunnstønad ved fordyret kosthold ved FH ikke er endret. I et nylig vedtak i NAV Klageinstans ble klage over NAVs avslag på søknad om grunnstønad ikke tatt til følge. Det anføres bl.a. : «NAV Klageinstans vurderer det slik at når kostholdsrådene ligger så tett opp til alminnelig kostholdsråd, skal det mye til for å kunne si at det er sannsynliggjort nødvendige ekstrautgifter ved nødvendig spesialdiett ved FH». Denne saken vil nok bli anket til Trygderetten.

Hjelpestønad

Foreldre med barn som har arvet FH kan få hjelpestønad når det er et særskilt omsorgs- og tilsynsbehov med barnet som følge av FH-diagnosen. Hjelpebehovet kan være stimulering, opplæring og trening når det gjelder riktig kosthold, sunne kostholdsvaner og sunn livsstil som er spesielt viktig for FH-pasienter. Videre tilsyn og oppfølgning av barnet ved oppstart av mild kolesterolbehandling (medisinering) fra 8-10 års alderen. Det er også viktig at foreldrene passer på at barnet får riktig kosthold i barnehage, skole og SFO. Det er derfor avgjørende at foreldrene har tidlig kommunikasjon og dialog med disse om FH-kostholdet. Dette er også en del av omsorgsbehovet. Hjelpestønad er således en økonomisk kompensasjon som gis i forbindelse med at det foreligger særskilt omsorgsbehov som følge av sykdommen.

Det må fremsettes krav om hjelpestønad skriftlig ved bruk av skjema som finnes på NAVs sider for skjemaer. Skjemaet beskriver den dokumentasjon som må vedlegges. Felt 1 i skjemaet gjelder personlige opplysninger vedr. barnet. I felt 2 og 3 må det redegjøres for behovet for og omfanget av tilsyns- og omsorgsbehovet. Av NAVs rundskriv følger at at det særskilte omsorgsbehov på grunn av sykdommen må være av slikt omfang at det minst tilsvarer 2-2,5 timer pr. uke for at det åpnes for hjelpestønad. Hjelpestønad sats 1 utgjør f.t. Kr 1229 pr. mnd.

FH Norge er kjent med at det er fremsatt noen krav om hjelpestønad i forbindelse med tilsyn- og omsorgsbehov for barn med FH. Vi er spent på NAVs vedtak i disse saken og vil orientere om utfallet når vedtak foreligger.

Merk! I en fersk sak fra NAV Klageinstans er NAVs avslag på søknad fra barnet v/verge om hjelpestønad stadfestet. Klageinstansen fant ikke at barnet hadde behov for et varig tilsyns- og hjelpebehov utover det vanlige omsorg for friske barn på samme alder krever.

Særfradrag kontra grunnstønad

Ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter skulle egentlig fases ut f.o.m. 2016, men er videreført for inntektsårene 2013-2022 for de som fikk fradraget i 2010 og 2011.

På sikt er det likevel myndighetenes intensjon at ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter skal fases helt ut. Men nå har overgangsordningen vart i 10 år ! En rekke brukerorganisasjoner, herunder FH Norge, har vært sterkt imot å fjerne dette fradraget. Når ordningen med særfradrag avvikles, vil det selvsagt være høyst aktuelt for de personer med FH som idag får fradrag etter overgangsregelen samt de som har diagnosen, men som ikke tidligere har krevd fradrag, å fremme søknad/krav om grunnstønad. Det antas da at det vil bli større etterspørsel og press på ordningen med grunnstønad fra personer med store sykdomsutgifter og som ikke lenger får særfradrag ved ligningen.