Ny hypotese fra norske forskere skaper forvirring

Ny hypotese fra norske forskere skaper forvirring

Skrevet av Jacob J Christensen, klinisk ernæringsfysiolog og postdoktor ved NKT for FH, Oslo Universitetssykehus, og Avdeling for Ernæringsvitenskap (Universitetet i Oslo)

I januar publiserte norske forskere i det prestisjetunge ernæringstidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition en oversiktsartikkel som tar for seg en nyutviklet hypotese om hvordan fett i kostholdet påvirker kroppen (the homeoviscous adaptation to dietary lipids – HADL – model) [1]. Ifølge forskernes hypotese er det mulig at mettet fett påvirker membranene til kroppens celler slik at de blir mer rigide og stive (litt tilsvarende slik smør blir hardt i kjøleskapet), og at flerumettet fett gjør cellemembranene mer flytende (litt tilsvarende slik rapsolje holder seg flytende i kjøleskapet). Dette vil igjen, ifølge hypotesen, kunne føre til at kolesterolmolekyler enten må trekkes ut av membranen eller legges til, ettersom kolesterol har en viktig rolle i å justere graden av stivhet til cellemembraner («fluiditeten»). Dette behovet for å stabilisere membranene med kolesterolmolekyler etter at fett fra kostholdet har endret fluiditeten vil igjen kunne påvirke kolesterolet i blodet, mener forskerne.

Artikkelen er en ren teoretisk øvelse, men forskerne hevder allikevel at dersom hypotesen viser seg å være korrekt, så vil dette få store konsekvenser for kostrådene våre, og hvordan vi ser på sammenhengen mellom kosthold og helse. Dette punktet fikk også mye oppmerksomhet både i tradisjonelle og sosiale medier [2,3]. Blant implikasjonene som ble trukket lengst var hvorvidt en økning av kolesterolet i blodet som skyldes inntak av mettet fett kanskje ikke er skadelig, men heller et tegn på en velfungerende kropp og biologi. I så tilfelle ville det være helt greit å spise smør og fete oster, og drikke helmelk, ble det hevdet.

På tross av hva forskerne av denne artikkelen måtte mene er det veldig lang vei fra å fremme en hypotese slik som denne til at den faktisk endrer kostanbefalinger. Kostrådene våre er et resultat av store kunnskapsoppsummeringer som igjen bygger på forskning gjennom mange tiår. Også i kontrast til hva forskerne selv mener: dersom hypotesen testes gjennom forskning og viser seg å være (helt eller delvis) korrekt, betyr ikke det at mettet fett da automatisk er «frikjent». Sammenhengen mellom fettkvalitet i kostholdet, kolesterol i blodet og hjerte- og karsykdom står fjellstøtt.

Hvem skal så teste denne hypotesen? Ikke forskerne selv, angivelig; de oppfordrer andre til å teste om dette kan ha noe for seg. Dette og mer var medvirkende til at vi nylig valgte å gå evidensgrunnlaget deres grundig etter i sømmene i et tilsvar til The American Journal of Clinical Nutrition [4]. Oppsummert så fant vi at forskerne hadde presentert et skjevt evidensgrunnlag, og utelatt viktig informasjon som hadde pekt mot at hypotesen ikke stemmer. I det videre tar vi opp noen av momentene vi mener burde vært inkludert i oversiktsartikkelen, og som hadde gitt en mer komplett vurdering av hypotesen.

For det første vet vi veldig mye om hvordan kroppen håndterer kolesterol. Vi vet at leveren hele tiden skiller ut partikler med fett til blodet som blir til det vi kaller kolesterolrike LDL-partikler. Det er disse som kan fanges i åreveggen og over tid føre til kolesterolavleiring og åreforkalkning. LDL-partiklene vil normalt sirkulere i blodet en viss tid, og så vil de i stor grad tas opp igjen i leveren ved hjelp av LDL-reseptoren. Det er denne reseptoren som ikke fungerer som den skal i familiær hyperkolesterolemi (FH). Når LDL-kolesterolet er tatt opp i levercellene vil en betydelig andel av kolesterolet skilles ut i tarmen gjennom gallen, slik at kroppen kan kvitte seg med kolesterolet. Dette er en viktig grunn til at leveren har en så sentral rolle i kolesterolomsetningen: cellene våre kan verken lagre større mengder kolesterol eller forbrenne det for å danne energi – kolesterol må skilles ut med avføringen.

Videre kjenner vi mange faktorer som påvirker kolesterolnivået i blodet. Genetiske studier har vist oss blant annet at antallet og funksjonen av LDL-reseptorene er viktig, i tillegg til hvor godt LDL-partiklene binder LDL-reseptoren. Kroppens egenproduksjon av kolesterol er også viktig, og det samme er leverens evne til å produsere gallesyrer (som er en viktig måte å skille ut kolesterol fra kroppen), samt tarmcellenes evne til å ta opp og skille ut kolesterol.

Kroppen har ikke utviklet noe hormonelt system for å holde kolesterolet i blodet innenfor visse grenser, slik den har gjort for blodsukkeret. Det er fordi alle kroppens celler helt fint produserer det kolesterolet de trenger. Med andre ord, ingen celler stiller krav om at kolesterolet skal komme fra opptak av kolesterol fra blodet, og LDL-kolesterolet i blodet fungerer derfor ikke som et reservoar, slik mange tror. Faktisk har trolig LDL-kolesterolet ingen funksjon i så høy konsentrasjon som vi ser hos voksne mennesker, enten man har FH eller ei. De siste års forskning har tvert imot vist oss at vi tåler ekstremt lavt nivå av kolesterol i blodet (så lenge det ikke er null).

I tillegg gir hypotesen oss muligheten til å gjette utfallet av (predikere) forskjellige eksperimenter. Hvis hypotesen stemmer så skal smeltepunktet til forskjellige fettsyrer henge sammen med i hvor stor grad kolesterolet i blodet påvirkes (dose-respons). Resultater fra kontrollerte kostforsøk støtter ikke denne prediksjonen, og det er tydeligst vist med at omega-3-fettsyrer, som jo øker fluiditeten til cellemembraner, ikke påvirker kolesterolet. Hvis hypotesen stemmer så skal også endringer i membranene skje før kolesterolet i blodet påvirkes (årsak-virkning). Igjen, kontrollerte kostforsøk har vist oss at endringer i membranene skjer over lang tid, mens responsen på kolesterolet er rask.

Dersom vi inkluderer disse punktene i diskusjonen så virker det lite sannsynlig at hypotesen kan stemme.

Å danne hypoteser, selv på tynt grunnlag, er en viktig egenskap hos en forsker. Det kan være veldig nyttig å kaste ukritisk rundt seg med tanker og ideer i enkelte faser av forskningssyklusen, for eksempel når man skal forklare observasjoner eller forskningsfunn. Allikevel er det viktig at ideer og hypoteser ikke utvikler seg til noe man må bevise og forsvare for enhver pris. Filosofene forteller oss at det er umulig å bevise en hypotese, det er bare mulig å motbevise den (falsifisering), så derfor må vi alltid lete aktivt etter evidens som taler for at hypotesen vår er gal. Og så må vi la dataene tale for seg selv: hvis dataene konsekvent peker en annen retning enn det som passer med hypotesen, ja, så er det sannsynlig at hypotesen i beste fall er upresis, eventuelt helt feil.

Referanser

1. Zinöcker MK, Svendsen K, Dankel SN. The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) model explains controversies over saturated fat, cholesterol, and cardiovascular disease risk. Am J Clin Nutr. 2021. Internett: https://doi.org/10.1093/ajcn/nqaa322.
2. Bjørkeng PK. Norske forskere med ny hypotese: Kanskje er dette likevel ikke så usunt? Aftenposten. 2021. Internett: https://www.aftenposten.no/kultur/i/mBLR9l/har-vi-tenkt-feil-om-mettet-fett.
3. Spilde I. Ny norsk modell kan forklare kolesterol-mysterium. Forskning.no. 2021. Internett: https://forskning.no/hjertet-mat-og-helse/ny-norsk-modell-kan-forklare-kolesterol-mysterium/1806166.

Christensen JJ, Telle-Hansen VH, Ulven SM, Kovanen PT, Jauhiainen M, Öörni K, Holven KB. The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) model is probably incorrect. Am J Clin Nutr. 2021. Internett: https://doi.org/10.1093/ajcn/nqab110